|
HORNMUSIKKENs TUR TIL NEDERLAND 28.07 – 04.08. 2001
Lørdag morgen 28.juli kl 06.15 møttes en nyvasket og
opplagt bestand fra Lillesand Hornmusikk på Tomta i
Lillesand. Vi var 22 musikkanter og 18 pårørende. Årets
kulturpris fra kommunen samt et nært forestående 125 – års
jubileum gjorde at vi struttet av selvtillit og pågangsmot.
Det var
Høvågruta med Arne Ribe som betrodd sjåfør som sto for selve
transporten og det som måtte oppstå av problemer av mer
jordiske art, som ferjestreik og kø på autobahnen. Det kan
allerede nå røpes at sjåføren vår var av prima kvalitet –
godt og vel.
Turen
inn til Kr.sand forløp som ventet. Overfarten med M/S Silvia
Ana ble også udramatisk avviklet. 09.45 satt vi i bussen med
nesen vendt mot kontinentet. Stemningen var eksemplarisk.
Den holdt den seg selv om 700 km i buss ikke akkurat er for
sveklinger. Diverse pauser av ulike slag, allsang og vitser
av vekslende kvalitet samt systematisk kontroll av
væskeballansen gjorde sitt til at samholdet ikke slo
sprekker. En handlestopp hos Otto Duberg ved tyskegrensa
klarte heller ikke å ødelegge humøret.
Vi
ankom Novotel Hotel ved Bremen utpå kvelden dag 1. Maten var
god. Trettheten var slik at søvnen var på plass på vei ned
til puta.
Dag 2 startet med sol og varme. Etter at vi hadde
nikket gjenkjennende til hverandre, inntok vi en strålende
frokost før vi forventningsfulle og med fred og harmoni i
sinnet satt i bussen for å ta oss over dette ville passet
til Nederland. I Nederland la vi turen nordover for å kjøre
over den 3 mil lange dikeveien ”Afsluitdijk” (uttales:
AFSLAUTDEIK!) og ankom Hotel Golden Tulip i Bussum 25km
fra Amsterdam (uttales amsterdam)
Det
imponerte selv oss fra Lillesand. 5 stjerner hadde det også.
De kom i tillegg til alle oss fra Lillesand.
Kveldsmiddagen på en annen restaurant var formidabel både
når det gjaldt smak og mengde. Bare forretten gjorde den
påfølgende nattesøvnen urolig. Vi satt nå ute og koste oss
til silde natt selv om gradestokken ikke viste mer enn 22
varmegrader
Dag 3 startet som vanlig og 8.15 satt vi
forventningsfulle som en barnehage i bussen for å bli
fraktet til Amsterdam hvor en munter og sympatisk svensk
guide tok oss med på en 4 timers reise i en usedvanlig
vakker og spennende by. Bl.a var vi innom et berømt
diamantsliperi. Vi kjøpte ikke så veldig mye. De hadde
kleint med vekslepenger. En behagelig kanaltur i varmt
sommervær samt en grei lunch ødela ikke stemningen. Etter
lunchen hadde vi dagen til egen disposisjon. De fleste
klarte å aktivisere seg.
Dag
4 (det blir tirsdag) var bestemt til Rotterdam. Vi
stilte i uniform allerede til frokost, for vi skulle senere
på dagen ha vår første konsert i Nederland. Første stopp var
World Port Senter i Rottedam. Rotterdam er verdens største
havneby med 90 00 skipsanløp i året. World Port senter var
en svær og høy sak som var blitt åpnet for noen måneder
siden. Den hadde kontrollen med alt av sjøtrafikk i
Rotterdam. Den var selvsagt verden mest moderne. Vi var
ønsket der og ble strålende tatt imot for omvisning. Alle de
ansatte var informert om oss på mail både med tekst og
billede. Den norske konsulen var også til stede. Konserten
for de ansatte forløp som den skulle, og etter en god lunch
på senteret dro vi til et hyggelig besøk på Sjømannskirken.
Sjømannskirken er den største trebygningen i Nederland uten
at det forteller allverdens om størrelsen.
Etterpå
dro vi på stranden. Scheveningen (uttales: SRREIFENINGEN!)
er 30 km med sammenhengende sandstrand. Det er jo alltids
noe. Vi badet i høye, krappe, varme nordsjøbølger. Livet var
ikke så verst da. Etterpå spiste vi og slikt og så på
solnedgangen som nok hadde vært noe mer minnerik uten alle
disse skyene som plutselig og helt uten hensikt dukket opp.
Kvelden ble sen da vi tumlet oss i seng – trette og mette av
den dagen.
Morgen dag 5 ble en tøff sak. Vi måtte opp så tidlig
at hotellet hadde smurt frokostniste til oss på forhånd. En
av de glube i reisekomiteen hadde funnet ut at vi skulle
oppleve blomsterauksjon på verden største blomstermarked i
Aalmeer (uttales aaalsmer). Denne glube reisekomiteen hadde
faktisk et poeng med å tvinge oss til en slik opplevelse.
For opplevelse var det. 18 mill blomster og 2 mill
potteplanter ble omsatt i løpet av 2 - 3 timer i verdens
største kommersielle bygg - 125 fotballbaner stort. Det var
en uhyre velorganisert maurtue vi var vitne til. Noen i
bestanden vår kjøpte til og med hjem til Lillesand
genmodifiserte BLÅ roser. Det er noe å komme drassende med
når en skal innynde seg.
Etterpå
var vi i en koselig by med masser av kanaler og broer. Den
kunne minne litt om Venezia, men var mest kjent for sitt
porselen. Den het Delft (Uttales som skrevet)
Om
kvelden hadde vi konsert i en park i Blaricum (uttales : som
skrevet). Hornmusikken satt på en scene omgitt av et høyt
mur-rekkverk så musikkantene var knapt synlige for publikum.
Lyden ble vel også noe forvrengt, men stemningen var god
blant et betydelig antall nysgjerrige nede på plenen. Ja, i
tillegg til den norske delegasjonen (som alltid er
panegyrisk entusiastisk) og fjern og nær slektning av Jacob
(Det var her han vokste opp for 50 år siden – mange husket
han ennå), var der også mange innfødte som hørte på. Veldig
hyggelig.
Og så
dro vi til et pannekakehus i Laren for å spise pannekake.
Pannekaken ble laget på en noe mer fantasifull måte enn
hjemme i Norge, men du verden hvor godt det var!!!
Torsdag - dag 6 - var fridag. Halvparten dro på
sykkeltur mens noe tilsvarende dro til Amsterdam for å se på
van Gogh – museet og Anne Frank – museet og handle litt og
spise litt og sånn. Været var også den dagen fint.
Sykkelturen ble verken opptur eller nedtur siden bakker
ikke finnes i Holland, men den var vellykket på alle mulige
måter der den forløp seg dovent gjennom landskap med
pittoreske byer og kanaler, sluser, kuer, robåter og
vindmøller.
(4-5
latsabber fra kolonien vår sløyfet begge muligheten og ble
på hotellet.)
Om
kvelden hadde vi konsert i Laren (der vi spiste pannekaker
dagen før). Konserten var ingenlunde å skamme seg over.
Mange hadde kommet for å høre på oss og stemningen blant dem
var vennlig og tillitsfull. Det eneste distraherende var at
når Hornmusikken spilte kraftig, skrek noen ekle ender til.
De mest mulighetsorienterte blant oss mente det var av
begeistring mens kynikerne våre trodde det hadde noe med
lydnivået og musikken vår å gjøre. Vi får aldri avklart
årsaken til fenomenet. Vi grublet heller ikke så lenge på
det, for vi skulle til Blaricum (der vi spilte dagen før)
for å spise en sterk, mangfoldig, spennende og velsmakende
middag på en indonesisk restaurant. Aldri har det norske
følget drukket så mye vann til et måltid. Brønnen var nesten
tørr da vi gikk; mette, trette og vel forlikte.
Dag 7 satt vi i bussen presis 8.30. Hjemturen skulle
begynne og etter noen timer forlot vi Holland og inn i
Tyskland via Glückstad for å ta ferje over Elben for å lure
sommertrafikken rundt Hamburg, og det gjorde vi.
Det var
et fornøyd og spirituelt følge som sa TOT ZIENS (uttales
tått siiins) til Nederland. Det alle var enige om er det
ikke nødvendig å si. Sangen dundret fra oppglødde deltakere
i bussen. Særlig merkbar var den fra de 5 bakerste
seterekken, også kalt slummen.
Etter
en noe masete handletur på grensen mot Danmark – det var
CITY denne gang, ankom vi Slugefter Kro i Danmark. Dansk
hakkebøff minnet oss på at vi var på vei hjem.
Etter
endt måltid slo jentene i Hornmusikken til med en
imponerende egenprodusert forestilling. Ingen i Norden gjør
den etter!! De spilte, sang, talte, klemte og leste selvlaga
limerick. Utstyrt med ordentlige tresko og annet originalt
fra Amsterdam, ødela de ikke stemningen den kvelden heller.
Turens siste dag ble dandert med et 2 timers
slaraffenliv i Silkeborg. Varmt vær, gladjazz på torget og
smukke, lettkledde piger (og menn) gjorde livet til å leve
med.
Vi var
hjemme i Lillesand klokken 22.
Uten
Jacob og Randi Spillekom (tenorhorn og kornett i
Hornmusikken) hadde denne turen allikevel vært mulig, men
deres (særlige Jacobs ) inngående kjennskap til landet,
deres skikker og tilbud, og at de faktisk snakker dette
merkverdige språket tilnærmet flytende (så vidt vi andre
kunne bedømme), ga det besøket vårt en dimensjon og en
kvalitet som nok er i overkant av hva vi faktisk kan
forvente av en slik tur. Reisekomiteen forøvrig har med
glans kvalifisert seg til en ny utfordring om 2 år.
Lillesand august 2001
T. Flaa
protokollfører
|
